I løpet av tiden har det samlet seg en del åpne humleposer i humlefryseren vår som var i ferd med å bli gamle – på tide å rydde opp! Da var det nærliggende å bruke disse alle sammen i en American Pale Ale. Samtidig var det en god anledning å ta i bruk vår nye FermZilla gjæringstank som vi hadde kjøpt som et Black Friday-tilbud i 2020.
Våropprydning i humlefryseren
Maltblandingen til vår APA bestod som vanlig av 91 % palemalt, 5 % lyst karamellmalt, 1 % karamell Munich II og 3 % surmalt. Etter koketiden var over brukte vi Amarillo, Columbus og Loral som aromahumle. Alle tre var av typen kryohumle; vi hadde derfor tilstrekkelig bitterenheter slik at vi ikke trengte bitterhumle.
Under trykk: Første batch i FermZilla
Vi tørrhumlet ølet med Amarillo, Centennial, Columbus, Loral og Simcoe, også her var de fleste humlesortene kryohumle. Alt sammen hadde vi ca. 10 g humle per liter.
Som gjær brukte vi Fermentis K-97 som selges som German Ale yeast, godt egnet til å lage Kölsch og Altbier, men den fungerer også fint i en APA.
Resultatet ble en (ikke overraskende) velhumlet øl med kraftig aroma av sitrus, furunål og toner av urter. Kanskje ikke den beste APA-en vi har laget, men vi fikk i hvert fall tømt humle fryseren litt!
Nå er det ikke helt vinter ennå, men vi har hatt så lite tid at det er en stund siden vi skrev noe om ølene vi har brygget i løpet av året.
Vinteren er sesongen for å brygge undergjæret øl hos Tandembryggeriet, og det har en enkel forklaring: Temperaturen til springvannet vi kjøler vørteren med synker vanligvis til fire grader, slik at det blir enkelt å kjøle vørteren raskt ned til en gjæringstemperatur på rundt 10 grader.
Kan fort bli kald: Maltknusing om vinteren
Vi begynte bryggeåret med bryggingen av en tysk pilsner. Oppskriften til en pilsner er alltid henholdsvis oversiktlig: Ved siden av pilsnermalt og litt surmalt brukte vi 10 % viennamalt for å få litt fylde i ølet. På humlesiden brukte vi Perle som bitterhumle og Saaz som aromahumle – ingen tysk, men tsjekkisk aromahumle altså. Men gjæren var den «erketyske» 34/70.
Gjær må man ha: Gjæren til våre lagerøl
Vi gjenbrukte gjæren i den neste batchen som ble en Märzen. Tradisjonelt ble Märzen brygget i måned mars – derav navnet Märzen. På femtenhundretallet var det forbudt å brygge øl i Bayern mellom 23. april og 29 september på grunn av økt brannfare under vørterkoking om sommeren. I tillegg var det vanskelig å overholde lave gjæringstemperaturer. Siden märzenølet måtte holde seg frem til høsten, ble ølet litt sterkere og ble brygget med større mengder bitterhumle. Ølet ble lagret i kjellere, og få å unngå at sommersolen skulle varme disse opp ble det plantet kastanjetrær oppå kjellerne. Det er herfra de typiske bayeriske ølhager har utviklet seg. Opprinnelig var Märzen også ølet som ble skjenket ut på Oktoberfesten i München, men siden 1990-tallet har Märzen blitt erstattet av oktoberfestølet som er lysere og lettere drikkelig.
Vår interpretasjon av Märzen ble nok ikke helt etter boken. Ved siden av pilsner- og munichmalt (I og II) brukte vi også 11 % caramunich og 6 % biscuitmalt i maltblandingen. Hadde vi brygget dette ølet til NM hadde vi sikkert fjernet biscuitmaltet og redusert andelen av caramunich.
Men slik vi brygget ølet ble det en skikkelig maltbombe, akkompagnert av en tydelig blomsteraktig humlenote fra Hallertauer Mittelfrüh.
Tysk høstøl til norske somre: Märzen
Også fra dette ølet høstet vi gjæren for å gjenbruke den i den neste batchen som ble en Schwarzbier.
Schwarzbier omtales også som «svart pilsner», og denne beskrivelsen peker på at ølet skal være lett drikkelig og ikke virke veldig «heavy», tross sin mørke farge. Et godt eksempel for ølstilen er Köstritzer Schwarzbier.
Vår versjon ble faktisk litt for «tung» i forhold til eksempelølene vi kjøpte i Tyskland. I oppskriften brukte vi 10 % mørkt munichmalt og 5 % caraaroma. Neste gang skal vi redusere andelen cararoma og erstatte i hvert fall en del av det mørke munichmaltet med lyst munichmalt.
