Publisert

Sommerølene

Ølene vi brygget under vår- og sommermånedene var hveteøl alle sammen. For oss er belgisk wit eller tysk hveteøl typiske sommerøl, og det er vanlig at vi brygger minst én av disse for sommeren.

I år brygget vi flere øl som inneholdt hvete eller hvetemalt: en belgisk wit, et tysk hveteøl, et litt mørkere hveteøl som vi kalte for «Urweiße» og til slutt en American wheat.

Selv om alle disse ølene faller under kategorien «hveteøl» så er ingredienser og smaksopplevelse helt forskjellige.

Belgisk wit

Korianderfrø og tørket appelsinskall
Belgisk witbier: Bare ekte med korianderfrø og tørket appelsinskall

En belgisk wit brygges vanligvis med rundt 50 % pilsnermalt og 50 % hveteflak. Hveteflakene er valset av umaltet hvetekorn og inneholder derfor ingen enzymer, dvs. at flakene må meskes sammen med basismalt med tilstrekkelig diastatisk styrke for å omvandle stivelse til forgjærbar maltsukker. Senere, noen minutter før kokingen av vørteren er avsluttet, tilsettes korianderfrø og bitter appelsinskall. Her må man huske at en belgisk wit skal ikke smake voldsomt av koriander og appelsin; begge ingredienser skal harmonere med de øvrige aromaene og gi en avrundet smaksopplevelse. Ølet er ofte ganske tørr med krydrede noter fra humle og/eller gjær.

Tysk hveteøl

Et glass med tysk hveteøl
Sommerøl: Tysk hveteøl, eller Hefeweizen eller Weißbier

Tysk (eller bayersk) hveteøl har vi brygget flere ganger før. I Tyskland må maltblandingen til et hveteøl inneholde minst 50 % hvetemalt, vi bruker vanligvis 60 %. Gjæren, eller heller aromaene som dannes under gjæringen, spiller en stor rolle for ølets karakter: Avhengig av mesketemperatur, maltblandingen, gjærtype og gjæringstemperatur får man et mer fenolisk resultat med aroma av nellik og pepper eller et øl hvor fruktestere dominerer – da er det eksempelvis banan og fersken som utgjør viktige komponenter i aromaen. En artikkel i det tyske nettmagasinet Braumagazin forteller mer om brygging av tysk hveteøl.

Urweiße

Gjær som renner over fra oppsamlingsbeholderen
Urweiße: Heftig gjæring

Det som vi kaller for Urweiße er ingen fast definert øltype. Det er dog flere bryggerier som har en Urweiße i programmet, og ofte er disse ølene litt mørkere enn det «vanlige» hveteølet, og det var det vi ønsket å oppnå. Sommeren på Vestlandet er jo ikke bare 25 grader og solskinnsvær, derfor kan det være greit med et litt mørkere øl også om sommeren, tenkte vi. Som i det alminnelige hveteølet brukte vi igjen 60 % hvetemalt. Pilsnermaltet erstattet vi med 22 % lyst og 13 % mørkt münchenermalt (pluss 5 % surmalt, for å være presis). Det ferdige ølet hadde et tydelig innslag av kjeks og brød. Men neste gang vi brygger dette ølet vil vi nok redusere andelen av mørkt münchenermalt.

Et glass med mørkt hveteøl
Fin farge: Urweisse

American wheat

En American wheat har en helt annerledes karakter enn de øvrige hveteølene vi har omtalt her. Gjæren spiller en mye mindre rolle i aromaen enn hos de andre typene. Aromaer som nellik eller banan bør ikke være tilstede, men litt fruktighet og restsødme er akseptabel. Vi brukte WLP051 California Ale V som gjær. Denne lager mer fruktestere enn WLP001 og skal, ifølge Whitelabs, ligne mer på en engelsk gjær enn WLP001. Det har også vist seg at denne gjæren hører til arten Saccharomyces pastorianus, dvs. at den egentlig er en lagergjær. En annen forskjell til tysk eller belgisk hveteøl er humle: I en amerikansk hveteøl brukes amerikansk aromahumle. Vi har brukt Hallertauer og Saaz som aromahumle under kokingen og Cascade som tørrhumle. Resultatet ble et lettdrikkelig, forfriskende sommerøl med aroma fra brød, sitrus og litt tropisk frukt.

Sommeren er slutt, men litt av sommerens øl er igjen, og det er en fin avveksling mellom de litt tyngre juleølene vi drikker nå!

Oppskrifter

Belgisk wit | Tysk hveteøl | Urweiße | American wheat

Publisert

2018/4 og 2018/5 – Belgisk Witbier og White IPA

Sommeren skal bli belgisk hos oss i Tandembryggeriet – vi liker begge to ølstilene som er typiske for Belgia, om det er witbier, saison, tripel, dubbel, quad eller surølene som gueuze, lambic og oud bruin.

Korianderfrø og appelsinskall
Knuste korianderfrø og revet appelsinskall tilsettes vørteren ved slutten av koketiden.

Vi begynte for noen uker siden med å brygge en Belgisk Witbier. Witbier er et lyst hveteøl som er veldig forfriskende og som passer godt til varmt sommervær og til f.eks. sjømat som reker o.l. Det mest kjente eksempelet for denne ølstilen er vel Hoegaarden Wit. Det spesielle med ølet er at det brukes ca. 50 % umaltet hvete i mesken; resten består av 5-10 % havre, ev. noe münchenermalt og pilsnermalt. Stivelsen fra hveten bidrar til det typiske utseende av witbier som er lyst halmgul og tåkete.

Humleprofilen er tilbakeholdende – det brukes vanligvis noble humlesorter i en mengde som balanserer sødmen. Humlearoma og -smak er ikke typisk for denne ølstilen. En ingrediens som derimot skaper litt bitterhet er bitter appelsinskall som tilsettes ved slutten av kokingen, sammen med knuste korianderfrø. Her er det viktig ikke å overdrive, slik at aromaen fra appelsinskall og koriander ikke dominerer de fenoliske og fruktige aromaene som oppstår under gjæringen.

Vi gjæret ølet på 20-22 °C – vi begynte med 20 grader og økte temperaturen langsomt til 22 °C da gjæraktiviteten avtok. Vi tapte ølet etter ca. to uker.

Gjæren brukte vi i ølet som vi brygget for godt en uke siden: En såkalt White IPA. Denne ølstilen er en blanding av witbier og en APA eller IPA. Her står man litt friere når det gjelder ingrediensene, særlig når det gjelder humle.

Vi har smakt på to eksempler av denne ølstilen i det siste som vi synes treffer stilen ganske bra, men hver for seg på en annen måte: Det ene er White Whale fra Yeastside Brewing i Stavanger – her er det stort sett aromaene fra humlen som dominerer førsteinntrykket, og litt senere kommer de typiske aromaene fra witbiersiden, altså fenoler, estere og koriander. Det andre ølet er Nøgne Ø Silver Lining, hvor esterne (banan, moden frukt) dominerer lukten og amerikanske humlesorter står frem når ølet drikkes.

Vi har ikke noe erfaring med å brygge en White IPA; mesken hadde derfor den samme sammensetning som i witbieren. I witbieren brukte vi Tettnanger som bitterhumle – den erstattet vi med en liten rest Chinook vi hadde liggende og Target. Det har sikkert ikke mye å si for aromaen, men det kan hende at bitterheten oppleves annerledes. Da kokingen var avsluttet og vørteren kjølet ned under 80 grader tilsatte vi Target, Centennial, Amarillo og Cascade; disse skal vi også bruke som tørrhumle. Aromaen til disse humlesortene beskrives som floral, citrus eller spicy og bør derfor passe godt til de øvrige aromaene som finnes i ølet.

Vi gjærte på litt lavere temperaturer; vi begynte på 18 grader og økte temperaturen gradvis til 22 °C. I dag skal vi tørrhumle, og vi skal tappe på fredag.

Oppskriftene: Witbier | White IPA