Kategori: Om bryggeriet

Hvordan oppstår ølene til Tandembryggeriet? I denne artikkelen løfter vi sløret for hvordan vi «lager» øl! Dette er den andre artikkelen i en liten serie om «30 år med Tandembryggeri».

Det finnes mange forskjellige grunner til at folk begynner å brygge øl selv. Helt i begynnelsen var en av grunnene for oss at vi likte å eksperimentere og ha noe annerledes i glasset enn bare lyst lagerøl. Etter at vi flyttet til Norge, kom også «det økonomiske» inn i bildet. Ikke nødvendigvis fordi vi drikker så vanvittig mye øl, men mest fordi vi hadde noen tyske vaner med oss i bagasjen: Hvis noen kommer på besøk, må man jo kunne tilby tilstrekkelig med øl – og det hadde vi ikke nødvendigvis råd til i Norge.

Etter tretti års brygging har det stort sett krystallisert seg frem to typer øl som vi brygger.

Den ene er klassiske ølstiler, som tysk hveteøl, pilsner, stout, amerikansk pale ale, belgisk blond, dubbel og tripel – og her finnes det jo mange forskjellige øltyper å velge imellom. Målet er todelt: På den ene siden skal ølet være stilriktig, men på den andre siden skal det smake godt. Det betyr for eksempel at det tyske hveteølet vårt gjerne får litt aromahumle som forsterker den fruktige karakteren, eller at APA-en vår går mer i retning av en «New England APA» enn en Lucky Jack fra Lervig, med en solid dose tørrhumle.

Den andre typen øl vi brygger, er typiske festivaløl – øl med uvanlige ingredienser eller mer eksperimentelle oppskrifter.

Inspirasjonen til ølene våre henter vi fra mange forskjellige kilder. Den viktigste er nok øl fra kommersielle bryggerier som vi har likt, og som vi deretter har prøvd å brygge selv. Ofte er målet ikke å lage en nøyaktig klone, men heller å brygge noe med lignende ingredienser og uttrykk.

Det hjelper selvfølgelig nå bryggerier publiserer sine oppskrifter, slik som f.eks. 7 Fjell, Kinn eller Nøgne Ø gjør. Salikatt oppgir vanligvis hvilke humletyper som er brukt på boksene sine, og også der kan man lære mye.

Vi har abonnert på magasinet Brew Your Own, som har vært en stor inspirasjonskilde for oss. Hver utgave har gjerne et hovedfokus. Det kan være en reportasje om et bestemt bryggeri, en ølstil, en ingrediens eller noe helt annet. Vanligvis følger det også med klonoppskrifter på kommersielt produserte øl.

Men det å ha en klonoppskrift betyr ikke nødvendigvis at man kan brygge akkurat det samme ølet. Bryggerier og fremgangsmåter er forskjellige, og selv om man bruker den samme oppskriften, vil resultatet kunne bli annerledes enn originalen. Klonoppskriftene gir først og fremst en ramme: Hvilke maltsorter har blitt brukt? Hvilken humleblanding? Var det en spesiell ingrediens som bidro til en interessant aroma eller smak?

Når vi har bestemt oss for hva slags øl vi skal brygge, setter vi sammen en oppskrift ved hjelp av BeerCalc. Det går veldig raskt å lage en oppskrift i BeerCalc, noe vi synes er en stor fordel sammenlignet med andre verktøy.

Og når oppskriften er klar, kan bryggedagen komme!

Året er 1996. Bill Clinton spiller saksofon i Det hvite hus, Boris Jeltsin danser på scenen, og Chirac prøver å holde orden i Europa. I Tyskland sitter Gerhard Schröder i kanslerstolen, og i Norge overlater Gro Harlem Brundtland nøklene til statsministerkontoret til Torbjørn Jagland. Sosiale medier finnes ikke, AltaVista er internettets orakel, og den mest brukte nettleseren er Netscape Navigator.

Det var dette året vi fikk internett hjemme. Og hva søker man på når man har hele verdens kunnskap tilgjengelig? «Øl», selvfølgelig. På alle språk vi kom på. Slik oppdaget vi at man faktisk kunne brygge øl hjemme, og resten er historie…

Vi skaffet oss et begynnerset bestående av gjæringskar og hydrometer, og så var vi i gang! Vi begynte ølbrygging med brygging av ekstraktsett, hvor vi bare trengte å tilsette vann, sukker og gjær. For å få tak i ølflasker kjøpte vi inn øl fra bryggeriet Ahornberger Landbrauerei – stilige halvlitersflasker med patentkork. Vi bruker disse fremdeles for en del av våre øl.

De første bryggene våre… vel, la oss si det sånn: De hadde personlighet. Litt for mye personlighet. De fleste var søte på grunn av dårlig utgjæring og fruktige fordi gjæringstemperaturen levde sitt eget liv. Men det var en start! Da vi flyttet til Norge i 2002, var det i hvert fall en fordel at vi hadde både utstyr og i hvert fall noe kunnskap med oss i bagasjen.

Vi meldte oss raskt inn i Norbrygg, som den gang var en e‑postliste på Yahoo Groups. Vi synes det var ganske kult at det fantes en egen forening for hjemmebryggere i Norge – det måtte jo bety at det fantes flere som gjorde det samme som oss!

I 2005 kjøpte vi vårt første all grain-bryggeri, en Nimbus 270 fra Petit, produsert av Lund Teknik i Danmark. Endelig var det mulig å brygge noe annet enn stouts og mørke ales! Vi skaffet oss også boken Moderne hjemmebrygging, skrevet av to hjemmebryggere, slik at vi fikk etter hvert mer kunnskap om bryggeprosessen.

I 2010 kom neste store oppgradering: en femtiliters Speidel Braumeister. Det gamle bryggeriet ga oss bare 20–25 liter per batch, og det holder jo ikke for to tørste tyskere. Samtidig begynte vi å holde bryggekurs på ølpuben Cardinal i Stavanger, noe som både var lærerikt og en god unnskyldning for å snakke om øl i timesvis.

Overgang til et større bryggeri førte også til anskaffelse av et tappeanlegg med fire tappelinjer i kjelleren.

I 2016 kjøpte vi en brukt Blichmann 3-kjelers-bryggeri samt pumpe og motstrømskjøler. Tanken var å bruke dette bryggeriet for brygging av sterke øl, siden det er en del begrensninger på dette området med Braumeisteren.

I 2015 deltok vi i det første dommerkurset som ble gjennomført av Norbrygg i Stavanger, og siden 2019 har vi vært medlem i Norbryggs dommerkomité.

Mye har skjedd siden 1996. Clinton, Jeltsin og Chirac er for lengst blitt historiske navn – men vi står fortsatt i bryggekjelleren, like entusiastiske som da vi søkte «øl» på AltaVista for første gang.

Denne artikkelen er (etter planen) den første i en liten serie artikler, hvor vi sier litt om hvordan vi brygger øl.

I disse dager er det 25 år siden vi begynte med hjemmebryggingen! I året 1996 fikk vi tilgang til internettet, og ett av de første ordene vi tastet inn i datidens søkemotorene AltaVista og Yahoo var ordet øl på forskjellige språk. Vi var allerede litt overgjennomsnittlig interessert i øl, men vi fant raskt ut at det var mulig å lage øl selv, og at det fantes noe som en hjemmebryggebutikk hvor vi kunne handle utstyr og ingredienser.

Vi begynte med veldig enkelt utstyr og brygget med ølsett av flytende maltekstrakt. Vi brygget ikke veldig ofte, men vi var ganske fornøyd med resultatene, selv om vi ikke hadde mye peiling på det vi gjorde, sammenlignet med i dag 🙂

Da vi flyttet til Norge i 2002 fant vi raskt ut at tysk øltørst og norske ølpriser var en dårlig kombinasjon. Vi var derfor glad for at vi hadde bryggeutstyr og -kunnskap slik at vi kunne lage vårt eget øl til rimelig penge!

Interessen for øl økte, ikke minst gjennom medlemskapet i Norbrygg hvor vi ble medlem før vi hadde en ordentlig personnummer. En naturlig konsekvens var at vi begynte med å brygge «all grain». Vår første bryggekjele var en Nimbus 270 som vi kjøpte i 2005 fra Petit.

Det åpnet seg en hel ny verden. Etter årevis med mørke ales og stout var det fristende med lysere ølsorter, og vårt første all grain-øl ble jo selvfølgelig en pils, eller noe som vi trodde var en pils 🙂

I 2006 flyttet Tania til Stavanger og tok med seg «ekstraktbryggeriet», slik at hun kunne brygge der og opprettholde en tilstrekkelig ølforsyning.

Etter vi hadde kjøpt bryggekjelen Speidel Braumeister i 2010 begynte vi å brygge enda oftere. Ølene ble bedre og bedre, og vi begynte med å delta i en del konkurranser.

Ølet fra Tandembryggeriet er også godt likt på fester i nabolaget og arrangementer som julebord og lønningspils.

Vi gjennomførte også tre bryggekurs på puben Cardinal og videreformidlet vår kunnskap til ca. 100 nye bryggere.

I 2015 ble vi øldommere i Norbrygg. I dag er vi medlemmer i Norbryggs dommerkomité.

Etter 25 år med hjemmebrygging kan man si at hobbyen har utviklet seg til en stor lidenskap. Det er fremdeles en glede å brygge øl, og det er fremdeles spennende å smake på et nytt øl for første gang. Vi er ganske sikre på at hjemmebryggeriet vårt vil bestå i noen år til!