2018/10 – Two Cyclists American Imperial IPA

Det har gått nesten fire år siden vi sist har brygget en American Imperial IPA, så tiden er moden for å gjøre noe med det!

Vi kaller vår versjon av en American IIPA for Two Cyclists, og det er to grunner til det: Den ene er at vi i Tandembryggeriet er syklister som kjører rundt på en tandemsykkel, den andre er at ølet vårt er en klon av Nøgne Øs Two Captains, som igjen så verdens lys under navnet Humlehelvete som vant NM i hjemmebrygging 2010. Bryggeren Jan Halvor Fjeld grunnla etterhvert Veholt Mikrobryggeri, hvor Humlehelvete fortsatt står på menyen.

Oppskriften til dette ølet er tilgjengelig på Norbryggs forum, og det som er praktisk for oss som brygger på en Speidel Braumeister er at originalølet ble brygget på samme maskin. I motsetning til Fjelde har vi en 50 l Braumeister, slik at vi har doblet mengdene av ingrediensene i forhold til originaloppskriften. Ellers har vi foretatt noen justeringer av oppskriften:

  • Meskingen: Vi har gode erfaringer med å meske inn ved 50 grader og meske på lav temperatur (90 min. ved 62 °C og 15 min. ved 67 °C) for å få en god utgjæring.
  • Bitter- og aromahumle: Vi reduserte bitterhumlemengden litt og endret tidspunktene for aromahumlingen. Ifølge en artikkel i Brew Your Own har forskningen fra de siste årene vist at de humletilsetninger som på engelsk omtales som flavor additions (ca. 15-40 minutter før kokeslutt) og finishing additions (i løpet av de 10 siste minutter før kokeslutt) stort sett er sløsing med humle/penger. Slike tilsetninger bidra ikke særlig til bitterheten siden tiden for isomerisasjon av alfasyrer er for kort og en stor del av humleoljene vil fordampe når de tilsettes under kokingen, slik at utbyttet for aromaen er også henholdsvis lite. Det anbefales heller å konsentrere seg på tre humletilsetninger:
    • én tilsetning som bitterhumle ved rundt 60 minutter før kokeslutt,
    • én whirlpool-tilsetning når temperaturen ligger mellom 60 og 70 °C,
    • tørrhumle hvor det er ønskelig.
  • Tørrhumle: Også her viser det seg at originaloppskriften er litt eldre. I dag vet vi at det ikke er nødvendig å tørrhumle lengre enn 2-3 dager fordi man ikke vil få mer humlearoma gjennom lengre kontakttid. Det kan derimot oppstå aromaer av gress o.l. fra plantematerialet i humlepelletsene dersom kontakttiden er for lang, men når man bruker de nye kryohumlesorter bør denne risikoen være minimert siden kryohumle inneholder svært lite plantematerial. Vi kommer til å tilsette humlen til gjæringskaret når gjæringen nærmer seg slutten slik at oksygenet som kommer inn i ølet sammen med humlen kan enten «spises» opp av gjæren eller drives ut av gjæringstanken.

Bryggedagen

Maltrøret i Braumeisteren var stappfullt med nesten 14 kg malt. Sirkulasjonen av vørter gjennom maltrøret var ikke optimal — det så ut som om en av pumpene ikke virket, og den fungerende pumpen presset en del av vørteren gjennom «pumperøret» av den andre pumpen. Det ser ut som om den ene pumpen svikter under belastning siden den virket normalt under oppvarmingen av bryggevannet og under rengjøringen. Før neste bryggedag skal pumpene bytte plass for å finne ut om det er pumpen det er noe galt med eller om det er noe annet.

Fin farge: vørteren til IIPA-en Two Cyclists
Fin farge: vørteren til IIPA-en Two Cyclists

Det så også ut som om utbyttet var litt lavt; vi målte en pre-boil verdi av 1,055. Vi skulle heller hatt 1,06 eller litt høyere. Vi bestemte oss for å tilsette to pakker (908 g) med Briess DME for å øke SG-en. Da første pakken var tilsatt målte vi en SG av 1,065! Dette kunne ikke stemme — én pakke DME kan ikke øke SG-en av 60 l vørter med 10 poeng. Men flere målinger gav samme resultat, og også OG-en med 1,074 tilsier at målingen stemte — da var det sikkert noe galt med den opprinnelige pre-boil målingen. Resten av bryggedagen forløp uten dramatikk og med en herlig humleduft i bryggekjelleren 🙂

Gjæringen

Vi begynte å gjære på 18 grader og økte temperaturen gradvis til 21 grader etter noen dager. Som gjær brukte vi ca. 0,6 l høstet gjær fra den forrige batchen (2018/9 – APA). For å få gode forhold for gjæren luftet vi ølet med ren oksygen rett etter pitchingen av gjæren og en gang til etter ca. syv timer inn i gjæringen. Ølet landet på en FG av 1,012 og kommer dermed på 8,8 vol.-% alkohol, mot originalens 8,5 %.

2018/4 og 2018/5 – Belgisk Witbier og White IPA

Sommeren skal bli belgisk hos oss i Tandembryggeriet – vi liker begge to ølstilene som er typiske for Belgia, om det er witbier, saison, tripel, dubbel, quad eller surølene som gueuze, lambic og oud bruin.

Korianderfrø og appelsinskall
Knuste korianderfrø og revet appelsinskall tilsettes vørteren ved slutten av koketiden.

Vi begynte for noen uker siden med å brygge en Belgisk Witbier. Witbier er et lyst hveteøl som er veldig forfriskende og som passer godt til varmt sommervær og til f.eks. sjømat som reker o.l. Det mest kjente eksempelet for denne ølstilen er vel Hoegaarden Wit. Det spesielle med ølet er at det brukes ca. 50 % umaltet hvete i mesken; resten består av 5-10 % havre, ev. noe münchenermalt og pilsnermalt. Stivelsen fra hveten bidrar til det typiske utseende av witbier som er lyst halmgul og tåkete.

Humleprofilen er tilbakeholdende – det brukes vanligvis noble humlesorter i en mengde som balanserer sødmen. Humlearoma og -smak er ikke typisk for denne ølstilen. En ingrediens som derimot skaper litt bitterhet er bitter appelsinskall som tilsettes ved slutten av kokingen, sammen med knuste korianderfrø. Her er det viktig ikke å overdrive, slik at aromaen fra appelsinskall og koriander ikke dominerer de fenoliske og fruktige aromaene som oppstår under gjæringen.

Vi gjæret ølet på 20-22 °C – vi begynte med 20 grader og økte temperaturen langsomt til 22 °C da gjæraktiviteten avtok. Vi tapte ølet etter ca. to uker.

Gjæren brukte vi i ølet som vi brygget for godt en uke siden: En såkalt White IPA. Denne ølstilen er en blanding av witbier og en APA eller IPA. Her står man litt friere når det gjelder ingrediensene, særlig når det gjelder humle.

Vi har smakt på to eksempler av denne ølstilen i det siste som vi synes treffer stilen ganske bra, men hver for seg på en annen måte: Det ene er White Whale fra Yeastside Brewing i Stavanger – her er det stort sett aromaene fra humlen som dominerer førsteinntrykket, og litt senere kommer de typiske aromaene fra witbiersiden, altså fenoler, estere og koriander. Det andre ølet er Nøgne Ø Silver Lining, hvor esterne (banan, moden frukt) dominerer lukten og amerikanske humlesorter står frem når ølet drikkes.

Vi har ikke noe erfaring med å brygge en White IPA; mesken hadde derfor den samme sammensetning som i witbieren. I witbieren brukte vi Tettnanger som bitterhumle – den erstattet vi med en liten rest Chinook vi hadde liggende og Target. Det har sikkert ikke mye å si for aromaen, men det kan hende at bitterheten oppleves annerledes. Da kokingen var avsluttet og vørteren kjølet ned under 80 grader tilsatte vi Target, Centennial, Amarillo og Cascade; disse skal vi også bruke som tørrhumle. Aromaen til disse humlesortene beskrives som floral, citrus eller spicy og bør derfor passe godt til de øvrige aromaene som finnes i ølet.

Vi gjærte på litt lavere temperaturer; vi begynte på 18 grader og økte temperaturen gradvis til 22 °C. I dag skal vi tørrhumle, og vi skal tappe på fredag.

Oppskriftene: Witbier | White IPA