Året er 1996. Bill Clinton spiller saksofon i Det hvite hus, Boris Jeltsin danser på scenen, og Chirac prøver å holde orden i Europa. I Tyskland sitter Gerhard Schröder i kanslerstolen, og i Norge overlater Gro Harlem Brundtland nøklene til statsministerkontoret til Torbjørn Jagland. Sosiale medier finnes ikke, AltaVista er internettets orakel, og den mest brukte nettleseren er Netscape Navigator.
Det var dette året vi fikk internett hjemme. Og hva søker man på når man har hele verdens kunnskap tilgjengelig? «Øl», selvfølgelig. På alle språk vi kom på. Slik oppdaget vi at man faktisk kunne brygge øl hjemme, og resten er historie…
Vi skaffet oss et begynnerset bestående av gjæringskar og hydrometer, og så var vi i gang! Vi begynte ølbrygging med brygging av ekstraktsett, hvor vi bare trengte å tilsette vann, sukker og gjær. For å få tak i ølflasker kjøpte vi inn øl fra bryggeriet Ahornberger Landbrauerei – stilige halvlitersflasker med patentkork. Vi bruker disse fremdeles for en del av våre øl.
De første bryggene våre… vel, la oss si det sånn: De hadde personlighet. Litt for mye personlighet. De fleste var søte på grunn av dårlig utgjæring og fruktige fordi gjæringstemperaturen levde sitt eget liv. Men det var en start! Da vi flyttet til Norge i 2002, var det i hvert fall en fordel at vi hadde både utstyr og i hvert fall noe kunnskap med oss i bagasjen.
Vi meldte oss raskt inn i Norbrygg, som den gang var en e‑postliste på Yahoo Groups. Vi synes det var ganske kult at det fantes en egen forening for hjemmebryggere i Norge – det måtte jo bety at det fantes flere som gjorde det samme som oss!
I 2005 kjøpte vi vårt første all grain-bryggeri, en Nimbus 270 fra Petit, produsert av Lund Teknik i Danmark. Endelig var det mulig å brygge noe annet enn stouts og mørke ales! Vi skaffet oss også boken Moderne hjemmebrygging, skrevet av to hjemmebryggere, slik at vi fikk etter hvert mer kunnskap om bryggeprosessen.
I 2010 kom neste store oppgradering: en femtiliters Speidel Braumeister. Det gamle bryggeriet ga oss bare 20–25 liter per batch, og det holder jo ikke for to tørste tyskere. Samtidig begynte vi å holde bryggekurs på ølpuben Cardinal i Stavanger, noe som både var lærerikt og en god unnskyldning for å snakke om øl i timesvis.
Overgang til et større bryggeri førte også til anskaffelse av et tappeanlegg med fire tappelinjer i kjelleren.
I 2016 kjøpte vi en brukt Blichmann 3-kjelers-bryggeri samt pumpe og motstrømskjøler. Tanken var å bruke dette bryggeriet for brygging av sterke øl, siden det er en del begrensninger på dette området med Braumeisteren.
I 2015 deltok vi i det første dommerkurset som ble gjennomført av Norbrygg i Stavanger, og siden 2019 har vi vært medlem i Norbryggs dommerkomité.
Mye har skjedd siden 1996. Clinton, Jeltsin og Chirac er for lengst blitt historiske navn – men vi står fortsatt i bryggekjelleren, like entusiastiske som da vi søkte «øl» på AltaVista for første gang.
Denne artikkelen er (etter planen) den første i en liten serie artikler, hvor vi si litt om hvordan vi brygger øl.