Hvordan oppstår ølene til Tandembryggeriet? I denne artikkelen løfter vi sløret for hvordan vi «lager» øl! Dette er den andre artikkelen i en liten serie om «30 år med Tandembryggeri».
Det finnes mange forskjellige grunner til at folk begynner å brygge øl selv. Helt i begynnelsen var en av grunnene for oss at vi likte å eksperimentere og ha noe annerledes i glasset enn bare lyst lagerøl. Etter at vi flyttet til Norge, kom også «det økonomiske» inn i bildet. Ikke nødvendigvis fordi vi drikker så vanvittig mye øl, men mest fordi vi hadde noen tyske vaner med oss i bagasjen: Hvis noen kommer på besøk, må man jo kunne tilby tilstrekkelig med øl – og det hadde vi ikke nødvendigvis råd til i Norge.
Etter tretti års brygging har det stort sett krystallisert seg frem to typer øl som vi brygger.
Den ene er klassiske ølstiler, som tysk hveteøl, pilsner, stout, amerikansk pale ale, belgisk blond, dubbel og tripel – og her finnes det jo mange forskjellige øltyper å velge imellom. Målet er todelt: På den ene siden skal ølet være stilriktig, men på den andre siden skal det smake godt. Det betyr for eksempel at det tyske hveteølet vårt gjerne får litt aromahumle som forsterker den fruktige karakteren, eller at APA-en vår går mer i retning av en «New England APA» enn en Lucky Jack fra Lervig, med en solid dose tørrhumle.
Den andre typen øl vi brygger, er typiske festivaløl – øl med uvanlige ingredienser eller mer eksperimentelle oppskrifter.
Inspirasjonen til ølene våre henter vi fra mange forskjellige kilder. Den viktigste er nok øl fra kommersielle bryggerier som vi har likt, og som vi deretter har prøvd å brygge selv. Ofte er målet ikke å lage en nøyaktig klone, men heller å brygge noe med lignende ingredienser og uttrykk.
Det hjelper selvfølgelig nå bryggerier publiserer sine oppskrifter, slik som f.eks. 7 Fjell, Kinn eller Nøgne Ø gjør. Salikatt oppgir vanligvis hvilke humletyper som er brukt på boksene sine, og også der kan man lære mye.
Vi har abonnert på magasinet Brew Your Own, som har vært en stor inspirasjonskilde for oss. Hver utgave har gjerne et hovedfokus. Det kan være en reportasje om et bestemt bryggeri, en ølstil, en ingrediens eller noe helt annet. Vanligvis følger det også med klonoppskrifter på kommersielt produserte øl.
Men det å ha en klonoppskrift betyr ikke nødvendigvis at man kan brygge akkurat det samme ølet. Bryggerier og fremgangsmåter er forskjellige, og selv om man bruker den samme oppskriften, vil resultatet kunne bli annerledes enn originalen. Klonoppskriftene gir først og fremst en ramme: Hvilke maltsorter har blitt brukt? Hvilken humleblanding? Var det en spesiell ingrediens som bidro til en interessant aroma eller smak?
Når vi har bestemt oss for hva slags øl vi skal brygge, setter vi sammen en oppskrift ved hjelp av BeerCalc. Det går veldig raskt å lage en oppskrift i BeerCalc, noe vi synes er en stor fordel sammenlignet med andre verktøy.
Og når oppskriften er klar, kan bryggedagen komme!