For en fantastisk hjemmebryggerfestival Rogaland ølfestival 2024 har vært! Nå skal man kanskje ikke skryte alt for mye om noe man selv har vært med på å organisere, men denne hjemmebryggerfestivalen var nok det beste vi i Tandembryggeriet har vært med på!
Over for denne gangen: RØL 2024
Veien til denne festivalen var litt kronglete siden det var vanskelig å finne et sted hvor vi kunne gjennomføre den. Det var også årsaken til at det ikke ble noe RØL i 2023. Til slutt tok Norbrygg Rogaland sjansen og leiet Stavanger Forum Expo. Denne hallen er betydelig dyrere enn f.eks. en gymsal, og med mer enn 2000 kvm grunnflate trengte vi mange hjemmebryggere som hadde lyst til å stille med sine øl og ikke minst mange gjester for å fylle hallen.
Her var det plass: Halvdelen av Stavanger Forum Expo
Takket være godt kommunikasjonsarbeid som resulterte bl.a. i bidrag i aviser, på lokalradio og TV kunne vi hilse velkommen mer enn 40 hjemmebryggerier med nesten 140 forskjellige øl og totalt rundt 850 bryggere og gjester. Ølfestivalen ble en fin opplevelse for dem som var der.
Godt øl hos Tandembryggeriet!
Så ønsker vi å takke alle som smakte på vårt øl og som kom med hyggelige tilbakemeldinger. Det var ikke helt uten risiko å delta med en pastry ale med det spanske navnet Tres Leches, men en 5. plass innenfor kategorien for lyst øl viser jo at det var mange som likte ølet. Det andre ølet, Sweet Crude O’ Mine som var en imperial stout kom på 9. plass i kategorien for mørke øl. Begge ølene fikk mer enn 4,1 poeng i gjennomsnitt.
Dersom du ikke har vært med på RØL2024, kan du glede deg at det blir ølfestival neste år: Planleggingen for RØL2025 har allerede begynt, så hold av datoen: 24. mai 2025, samme sted!
Det er mulig at du allerede kjenner til øl nr. 2 vi i Tandembryggeriet stiller med under Rogaland ølfestival 2024 (RØL2024): Sweet Crude O’ Mine, en imperial stout med 8,5 % alkohol.
I 2016 vant vi Stavanger øllags hjemmebryggerkonkurranse, så å si «moren» til RØL, med akkurat dette ølet. Ølet ble senere brygget hos Berentsens brygghus og kom på tap i mange gode puber rundt omkring i landet i løpet av høsten 2017, som for eksempel på Cardinal og på Gulating pub. På Untappd er ølet vurdert med 3,81 og hører dermed til Berentsens beste øl.
Nå har det gått noen år – da kan det vel ikke skade med et gjensyn? På denne måten har enda flere ølnytere anledning til å smake på dette ølet.
Bare ekte med det brune skummet: Sweet Crude O’ Mine
Sweet Crude O’ Mine er altså en imperial stout i klassisk stil uten forstyrrende tilsetninger som laktose, lakris, frukt eller krydder (er du ute etter det, kan jo vårt øl Tres Leches være noe for deg)! Ølet er brygget med pale-, brown-, amber- og sjokolademalt, røstet malt og havregryn. Ølet er sterkt, søtt og oljete i munnen – med en konsistens av råolje så å si, og det er også opphavet til ølets navn. Sødmen i ølet balanseres med bitterheten fra både humle og røstet malt.
En imperial stout er muligens ikke akkurat en vinneroppskrift for en ølfestival som går av stabelen i sommeren på årets lengste dag, men i skrivende stund har vi jo heller høst enn sommer i Stavanger, og værmeldingen sier at det ikke blir veldig varmt ute – da kan det være godt å ha noe som varmer litt «fra innsiden»! Fyr opp bålpannen, så kommer vi med det passende ølet!
Lenge var det rolig i denne bloggen, men nå, med årets store begivenhet innen rekkevidde, skal vi fortelle litt om våre øl til Rogaland ølfestival 2024!
Det første ølet vi skal skrive noe om er Tres Leches, en pastry ale inspirert av en kake som er populær i Mellom- og Sør-Amerika ved navn Tres Leches. Navnet er spansk og betyr så mye som «tre melker» eller «tre sorter melk» – det er nemlig tre sorter melk som brukes i denne kaken. I tillegg brukes det vanilje og kanel i de fleste oppskrifter.
Kaken «Tres Leches» (Bildet fra Flickr; TheHungryDudes: https://flickr.com/photos/47854142@N04/5183814662. Lisensiert under cc-by-2.0.)
Ølet Tres Leches er i utgangspunktet en lys ale , brygget med maltene Maris Otter, Naked Oat, Cara Amber og havregryn. I tillegg tilsatte vi demererasukker og laktose. Som humle har vi brukt noen enkelte pellets East Kent Golding, slik at vi kommer på den lave IBU-verdien av 4 – det er nesten ingenting!
Uvanlige ingrdienser: Demererasukker, vanilje og kanel
Fort å få frem vanilje- og kanelaromaen i ølet tilsatte vi disse krydderne etter hovedgjæringen.
Resultatet er et søtlig øl med tydelig «bakverkpreg» av kanel og vanilje. Det mangler bare litt fløtekrem på toppen! Ølet kan du smake hos oss på RØL2024!
Lys ale med vanilje- og kanelaroma: Tres Leches fra Tandembryggeriet
Siden november 2021 har vi brygget under vanskelige forhold. Huset som ligger rett ovenfor bryggekjelleren er under oppussingen. Det begynte med et nytt tak i november/desember 2021 og har fortsatt med etterisolering, ny kledning og nye vinduer i alle rom siden januar. Arealet utenfor huset som vi vanligvis bruker for knusing av malt og vasking av bryggeutstyr er fylt med stillas og byggematerialer, og selve bryggekjelleren misbrukes som lagringssted for verktøy og utstyr. Men vi lar oss ikke stoppe – the brewing must go on!
Rengjøring av bryggeutstyr på byggeplassenKaos i bryggekjelleren!
Etter en lang sommerferie uten brygging (men med utstrakt ølsmaking) føltes det godt å komme i gang med bryggingen igjen. Med høsten kommer både den mørke årstiden og ofte de mørkere ølsortene – selv om det er litt uklart hvorfor det egentlig er slik, fordi på enkelte dager midt om sommeren kan en sterk, mørk vintervarmer være mer passende enn en forfriskende belgisk witøl 😉
Sabro Single Hop APA
Det første ølet etter sommeren ble en American Pale Ale hvor humlen Sabro ble brukt som eneste humlesort. Vi ble inspirert av Salikatt sin DDH Sabro, en NEIPA på 7 %. Egentlig synes vi ikke noe særlig om New England IPAs, men slike single hop-øl er en god anledning for å bli kjent med egenskapene til nye humlesorter.
Sabro Kirke i Aarhus – har absolutt ingenting med ølbrygging å gjøre! (Foto: Bocoso, lisensert etter CC BY-SA 3.0)
Sabro-humlen kom på markedet i 2018 og har aromaer av tropisk frukt, mandarin, steinfrukt og kokosnøtt. Vi har aldri før brukt denne humlen. For vår APA brukte vi 700 g humle til en 50 l-batch, den største delen (500 g) under tørrhumling. Resultatet ble veldig bra; Sabro-humlen gir virkelig en kompleks og litt spesiell aroma som er annerledes enn aromaen fra de «gamle travere», som for eksempel Cascade, Citra eller Mosaic.
London Porter
Når man hører London Porter er veien ikke lang til det stilpregende ølet med samme navn fra Fuller’s i London. Porter, Stout – hva er egentlig forskjellen? I kommersiell sammenheng finnes det i dag nok ingen forskjell; bryggeriene står fritt til å kalle ølene sine for hva de vil. I gamle dager var porteren det svakere ølet, mens stout porter hva den sterkere versjonen; navnet ble senere forkortet til stout. I hjemmebrygger- og konkurransesammenheng er porteren i dag den «snillere» varianten med mindre bruk av røstet bygg og/eller malt. I Norbryggs typedefinisjon står det at «stouten er preget av ristet bygg og hardt ristet karakter mens porteren er rundere og mykere».
Skal bli et fint høstøl: portervørter
Det finnes mange kloneoppskrifter til Fuller’s London Porter på nettet, for eksempel på Norbryggs forum. Felles for de fleste oppskriftene er at det brukes (ved siden av pale malt som basis) 10-14 % brown malt, 9-12 % kristallmalt (170-200 EBC) og 2-6 % sjokolademalt. I vår versjon brukte vi 71 % Maris Otter-malt, 14 % brown malt, 9 % kristallmalt (6 % 120 EBC/3 % 275 EBC) og 6 % sjokolademalt (3 % lyst/3 % mørkt). Resultatet ble en fin porter med en kraftig aroma og smak av sjokolade og kaffee.
Vi deltok med dette ølet i Norbrygg Rogalands mesterskap i mørkt øl; i den innledende dømmerunden kom vi på 33,25 poeng i gjennomsnitt og gikk ikke videre til finalen. Dommerne mente stort sett at karakteren i ølet var for «røstet» og minnet mer om en stout. Her har vi naturligvis en noe avvikende mening – for en stout har ølet alt for lite «brent» karakter. Men egentlig var ølet en slags forsøkskanin for å sjekke om vår ny Tapcooler mottrykksfyller fungerer etter forventningene med tanke på CO2-innhold og ev. oksidering, og på disse områdene fant dommerne ingen feil. Ølene ble tappet rett fra tappekranen og har stått tappet på flaske i ca. 3 uker før dømmingen. Vi kan si at vi er fornøyd med fylleren.
Mangrove Jack’s Pink Grapefruit IPA
At vi noensinne skulle brygge øl fra et ekstraktsett igjen hadde vi selv ikke regnet med, men vi gjorde det faktisk! Bakgrunnen for dette er at vi har venner i nabolaget som har begynt med ølbrygging. På grunn av akutt plassmangel brygger de med ekstraktsett. Siden de ikke har kontroll over gjæringstemperaturen har ølet deres alt for mange fruktestere, mao. slik det pleide å være også hos oss for mange år siden. Vi brygget ølet for å vise hvordan det egentlig skulle smake, uten feil i prosessen.
Uvante ingredienser: Ekstraktsett fra Mangrove Jack
I motsetning til veiledningen fra Mangrove Jack har vi fylt Braumeisteren med vann og kokte det opp. Så tilsatte vi både den flytende maltekstraktblanding fra Mangrove Jack og to poser med tørket maltekstrakt for å øke ekstraktinnholdet. Det tok ca. 15 minutter før ekstrakten har blitt hellet til bryggekjelen, og i etterkant viste det seg at det var for lang tid fordi vi en god del av grapefruktaromaen forsvant med dampen. I hvert fall hadde det ferdige ølet desidert mindre grapefruktaroma enn naboens, som bruker maltekstraktet uten noen form for varmebehandling. Men fruktestere hadde vi i hvert fall ikke…
Eplesider
I forhold til ølbrygging er det henholdsvis lett å lage eplesider. Siden vi ikke har noen epletrær i hagen må vi kjøpe eplejuice – bieffekten er at det hele blir enda enklere! Fra Helgø Meny Stadionparken kjøpte vi 36 l «kartongeplejuice» fra to forskjellige leverandører (Egge Liereple og Jacobs Aroma). Juicen helte vi i to gjæringskar; i det ene tilsatte vi Brettanomyces lambicus, i det andre brukte vi sidergjæren SafCider. «Brett-sideren» gjærer fremdeles, mens den andre sideren er tappet på flasker og fat. Denne smaker veldig bra, selv om vi ikke har gjort annet enn å tilsette gjær til juicen – veldig enkelt, altså!
Ikke øl akkurat: Gjærende sider
Scottish Export
En Scottish Export er den skotske ekvivalenten til den engelske Strong Bitter. De skotske øltypene Scottish Light – Scottish Heavy – Scottish Export tilsvarer på en måte engelskmennenes Ordinary, Best og Strong Bitter. Opprinnelig har disse ølene blitt brygget fra samme mesk (parti-gyle). I forhold til de engelske øltypene er de skotske generelt sett mørkere, har mer kropp og restsødme og er mindre bitter. Alkoholinnholdet pleier å ligge rundt 4-6 %.
Vi brygget ølet med Maris Otter palemalt, brunmalt, torrified wheat og noe svartmalt; som humle brukte vi East Kent Golding. For å få mer fylde mesket vi maltet på 70 grader.
Vår versjon landet på 4,4 % og smakte som et typisk høstøl, med overraskende mye smak og fylde, sett i forhold til det lave alkoholinnholdet.
Belgisk stout
Da det nærmet seg slutten av oktober gikk det opp for oss at vi hadde glemt å brygge noe for vinteren, dvs. en winter warmer eller et øl som kunne fungere som juleøl. Vi ble enige om å brygge noe som en belgisk stout.
Hva er en belgisk stout? Verken Norbrygg eller BJCP har definiert en slik øltype, så her står man ganske fritt når det gjelder oppskriften. Vi hadde bestemt at ølet bør være en slags blanding av en belgisk dubbel og en dry stout:
Mer fylde og alkoholinnhold enn i en stout: På maltsiden bidro Caramel Munich II og Special B til økt fylde, og med en OG-verdi av 1,064 sørget vi for mer alkoholstyrke.
Karakter av røstet malt, men litt mindre enn i en stout: Vi brukte 7 % røstet rug og 3 % svartmalt.
Bruk av belgisk gjær for å oppnå et høyere nivå av fruktestere: Vi valgte Safale S-33, som i følge produsenten er en «fruity driven strain, gives a high mouthfeel and body to the beer. Ideal for Belgian Ales».
Resultatet ble dessverre ikke helt som forventet. Vi hadde en dårlig utgjæring og endte på 1,024, tilsvarende 5,4 vol. % alkohol. Det manglet også den «belgiske karakteren» i aromaen. Antagelig var gjæringstemperaturen med 17-20 grader vor lav for å danne større mengder fruktestere.
Alltid velkommen: Øl fra Tandembryggeriet på julebordet
Vi spanderte et fat av dette ølet til julebordet på jobben, hvor det ble mottatt med takknemlighet 😉
Belgisk dubbel
Årets siste øl ble en belgisk dubbel, brygget med pilsnermalt, to typer caramelmalt, kandissukker og candy syrup. Litt bitterhumle (Magnum) brukte vi selvfølgelig også, og som gjær hadde vi valgt Whitelabs WLP530, dvs. fersk gjær. I forveien hadde vi laget 6 l gjærstarter (fordelt på to erlenmeyerkolber) med én pakke gjær til hver.
Vi kunne ikke klage over gjæringen – den kom raskt i gang, og etter ca. ett døgn kom gjæren gjennom blow off-røret. Siden det allerede var sent på kvelden lukket vi ventilen på blow off-røret. Neste dag hadde gjæren i tanken steget helt opp til overtrykksventilen. Gjæren ble blåst ut inn i gjæringsskapet og derfra inn i kjelleren. Til slutt ble ventilen tett; trykket på tanken hadde allerede økt til 2 bar. Nå måtte vi åpne blow off-ventilen igjen for å for ut gjær og redusere trykket.
Gjær i gjæringskapet og i kjelleren etter heftig gjæring
Til tross for en tilsynelatende sterk gjæring landet vi på en litt høy FG-verdi av 1,02 – også dette ølet gjæret ikke så langt ned som vi egentlig hadde forventet. Ølet er derfor for søt og har for lite bitterhet. I tillegg har ølet fått en for sterk aroma av nøtter som vi tilbakefører til Special B-maltet. Her er det et stort potensial for forbedring!
Ølene vi brygget under vår- og sommermånedene var hveteøl alle sammen. For oss er belgisk wit eller tysk hveteøl typiske sommerøl, og det er vanlig at vi brygger minst én av disse for sommeren.
I år brygget vi flere øl som inneholdt hvete eller hvetemalt: en belgisk wit, et tysk hveteøl, et litt mørkere hveteøl som vi kalte for «Urweiße» og til slutt en American wheat.
Selv om alle disse ølene faller under kategorien «hveteøl» så er ingredienser og smaksopplevelse helt forskjellige.
Belgisk wit
Belgisk witbier: Bare ekte med korianderfrø og tørket appelsinskall
En belgisk wit brygges vanligvis med rundt 50 % pilsnermalt og 50 % hveteflak. Hveteflakene er valset av umaltet hvetekorn og inneholder derfor ingen enzymer, dvs. at flakene må meskes sammen med basismalt med tilstrekkelig diastatisk styrke for å omvandle stivelse til forgjærbar maltsukker. Senere, noen minutter før kokingen av vørteren er avsluttet, tilsettes korianderfrø og bitter appelsinskall. Her må man huske at en belgisk wit skal ikke smake voldsomt av koriander og appelsin; begge ingredienser skal harmonere med de øvrige aromaene og gi en avrundet smaksopplevelse. Ølet er ofte ganske tørr med krydrede noter fra humle og/eller gjær.
Tysk hveteøl
Sommerøl: Tysk hveteøl, eller Hefeweizen eller Weißbier
Tysk (eller bayersk) hveteøl har vi brygget flere ganger før. I Tyskland må maltblandingen til et hveteøl inneholde minst 50 % hvetemalt, vi bruker vanligvis 60 %. Gjæren, eller heller aromaene som dannes under gjæringen, spiller en stor rolle for ølets karakter: Avhengig av mesketemperatur, maltblandingen, gjærtype og gjæringstemperatur får man et mer fenolisk resultat med aroma av nellik og pepper eller et øl hvor fruktestere dominerer – da er det eksempelvis banan og fersken som utgjør viktige komponenter i aromaen. En artikkel i det tyske nettmagasinet Braumagazin forteller mer om brygging av tysk hveteøl.
Urweiße
Urweiße: Heftig gjæring
Det som vi kaller for Urweiße er ingen fast definert øltype. Det er dog flere bryggerier som har en Urweiße i programmet, og ofte er disse ølene litt mørkere enn det «vanlige» hveteølet, og det var det vi ønsket å oppnå. Sommeren på Vestlandet er jo ikke bare 25 grader og solskinnsvær, derfor kan det være greit med et litt mørkere øl også om sommeren, tenkte vi. Som i det alminnelige hveteølet brukte vi igjen 60 % hvetemalt. Pilsnermaltet erstattet vi med 22 % lyst og 13 % mørkt münchenermalt (pluss 5 % surmalt, for å være presis). Det ferdige ølet hadde et tydelig innslag av kjeks og brød. Men neste gang vi brygger dette ølet vil vi nok redusere andelen av mørkt münchenermalt.
Fin farge: Urweisse
American wheat
En American wheat har en helt annerledes karakter enn de øvrige hveteølene vi har omtalt her. Gjæren spiller en mye mindre rolle i aromaen enn hos de andre typene. Aromaer som nellik eller banan bør ikke være tilstede, men litt fruktighet og restsødme er akseptabel. Vi brukte WLP051 California Ale V som gjær. Denne lager mer fruktestere enn WLP001 og skal, ifølge Whitelabs, ligne mer på en engelsk gjær enn WLP001. Det har også vist seg at denne gjæren hører til arten Saccharomyces pastorianus, dvs. at den egentlig er en lagergjær. En annen forskjell til tysk eller belgisk hveteøl er humle: I en amerikansk hveteøl brukes amerikansk aromahumle. Vi har brukt Hallertauer og Saaz som aromahumle under kokingen og Cascade som tørrhumle. Resultatet ble et lettdrikkelig, forfriskende sommerøl med aroma fra brød, sitrus og litt tropisk frukt.
Sommeren er slutt, men litt av sommerens øl er igjen, og det er en fin avveksling mellom de litt tyngre juleølene vi drikker nå!
I løpet av tiden har det samlet seg en del åpne humleposer i humlefryseren vår som var i ferd med å bli gamle – på tide å rydde opp! Da var det nærliggende å bruke disse alle sammen i en American Pale Ale. Samtidig var det en god anledning å ta i bruk vår nye FermZilla gjæringstank som vi hadde kjøpt som et Black Friday-tilbud i 2020.
Våropprydning i humlefryseren
Maltblandingen til vår APA bestod som vanlig av 91 % palemalt, 5 % lyst karamellmalt, 1 % karamell Munich II og 3 % surmalt. Etter koketiden var over brukte vi Amarillo, Columbus og Loral som aromahumle. Alle tre var av typen kryohumle; vi hadde derfor tilstrekkelig bitterenheter slik at vi ikke trengte bitterhumle.
Under trykk: Første batch i FermZilla
Vi tørrhumlet ølet med Amarillo, Centennial, Columbus, Loral og Simcoe, også her var de fleste humlesortene kryohumle. Alt sammen hadde vi ca. 10 g humle per liter.
Som gjær brukte vi Fermentis K-97 som selges som German Ale yeast, godt egnet til å lage Kölsch og Altbier, men den fungerer også fint i en APA.
Resultatet ble en (ikke overraskende) velhumlet øl med kraftig aroma av sitrus, furunål og toner av urter. Kanskje ikke den beste APA-en vi har laget, men vi fikk i hvert fall tømt humle fryseren litt!
Nå er det ikke helt vinter ennå, men vi har hatt så lite tid at det er en stund siden vi skrev noe om ølene vi har brygget i løpet av året.
Vinteren er sesongen for å brygge undergjæret øl hos Tandembryggeriet, og det har en enkel forklaring: Temperaturen til springvannet vi kjøler vørteren med synker vanligvis til fire grader, slik at det blir enkelt å kjøle vørteren raskt ned til en gjæringstemperatur på rundt 10 grader.
Kan fort bli kald: Maltknusing om vinteren
Vi begynte bryggeåret med bryggingen av en tysk pilsner. Oppskriften til en pilsner er alltid henholdsvis oversiktlig: Ved siden av pilsnermalt og litt surmalt brukte vi 10 % viennamalt for å få litt fylde i ølet. På humlesiden brukte vi Perle som bitterhumle og Saaz som aromahumle – ingen tysk, men tsjekkisk aromahumle altså. Men gjæren var den «erketyske» 34/70.
Gjær må man ha: Gjæren til våre lagerøl
Vi gjenbrukte gjæren i den neste batchen som ble en Märzen. Tradisjonelt ble Märzen brygget i måned mars – derav navnet Märzen. På femtenhundretallet var det forbudt å brygge øl i Bayern mellom 23. april og 29 september på grunn av økt brannfare under vørterkoking om sommeren. I tillegg var det vanskelig å overholde lave gjæringstemperaturer. Siden märzenølet måtte holde seg frem til høsten, ble ølet litt sterkere og ble brygget med større mengder bitterhumle. Ølet ble lagret i kjellere, og få å unngå at sommersolen skulle varme disse opp ble det plantet kastanjetrær oppå kjellerne. Det er herfra de typiske bayeriske ølhager har utviklet seg. Opprinnelig var Märzen også ølet som ble skjenket ut på Oktoberfesten i München, men siden 1990-tallet har Märzen blitt erstattet av oktoberfestølet som er lysere og lettere drikkelig.
Vår interpretasjon av Märzen ble nok ikke helt etter boken. Ved siden av pilsner- og munichmalt (I og II) brukte vi også 11 % caramunich og 6 % biscuitmalt i maltblandingen. Hadde vi brygget dette ølet til NM hadde vi sikkert fjernet biscuitmaltet og redusert andelen av caramunich.
Men slik vi brygget ølet ble det en skikkelig maltbombe, akkompagnert av en tydelig blomsteraktig humlenote fra Hallertauer Mittelfrüh.
Tysk høstøl til norske somre: Märzen
Også fra dette ølet høstet vi gjæren for å gjenbruke den i den neste batchen som ble en Schwarzbier.
Schwarzbier omtales også som «svart pilsner», og denne beskrivelsen peker på at ølet skal være lett drikkelig og ikke virke veldig «heavy», tross sin mørke farge. Et godt eksempel for ølstilen er Köstritzer Schwarzbier.
Vår versjon ble faktisk litt for «tung» i forhold til eksempelølene vi kjøpte i Tyskland. I oppskriften brukte vi 10 % mørkt munichmalt og 5 % caraaroma. Neste gang skal vi redusere andelen cararoma og erstatte i hvert fall en del av det mørke munichmaltet med lyst munichmalt.
I disse dager er det 25 år siden vi begynte med hjemmebryggingen! I året 1996 fikk vi tilgang til internettet, og ett av de første ordene vi tastet inn i datidens søkemotorene AltaVista og Yahoo var ordet øl på forskjellige språk. Vi var allerede litt overgjennomsnittlig interessert i øl, men vi fant raskt ut at det var mulig å lage øl selv, og at det fantes noe som en hjemmebryggebutikk hvor vi kunne handle utstyr og ingredienser.
1996: faktura over et «minibryggeri» og et ølsett
Vi begynte med veldig enkelt utstyr og brygget med ølsett av flytende maltekstrakt. Vi brygget ikke veldig ofte, men vi var ganske fornøyd med resultatene, selv om vi ikke hadde mye peiling på det vi gjorde, sammenlignet med i dag 🙂
Tidlig etikett: «Banevollbrygg»1996: brygging på kjøkkenet. Fin farge på shortsen!
Da vi flyttet til Norge i 2002 fant vi raskt ut at tysk øltørst og norske ølpriser var en dårlig kombinasjon. Vi var derfor glad for at vi hadde bryggeutstyr og -kunnskap slik at vi kunne lage vårt eget øl til rimelig penge!
2002: Øltapping på kjøkkenet i Oslo
Interessen for øl økte, ikke minst gjennom medlemskapet i Norbrygg hvor vi ble medlem før vi hadde en ordentlig personnummer. En naturlig konsekvens var at vi begynte med å brygge «all grain». Vår første bryggekjele var en Nimbus 270 som vi kjøpte i 2005 fra Petit.
2005: All grain-brygging på baderommet
Det åpnet seg en hel ny verden. Etter årevis med mørke ales og stout var det fristende med lysere ølsorter, og vårt første all grain-øl ble jo selvfølgelig en pils, eller noe som vi trodde var en pils 🙂
2006: maltknusing på kjøkkenet
I 2006 flyttet Tania til Stavanger og tok med seg «ekstraktbryggeriet», slik at hun kunne brygge der og opprettholde en tilstrekkelig ølforsyning.
2012: Ølbrygging på terrassen
Etter vi hadde kjøpt bryggekjelen Speidel Braumeister i 2010 begynte vi å brygge enda oftere. Ølene ble bedre og bedre, og vi begynte med å delta i en del konkurranser.
2012: Utebrygging på Jærdagen på Bryne
Ølet fra Tandembryggeriet er også godt likt på fester i nabolaget og arrangementer som julebord og lønningspils.
2013: Publikums favoritt, Kanonhallen Oslo. Fornøyd hjemmebrygger med vunnet ølfat.
Vi gjennomførte også tre bryggekurs på puben Cardinal og videreformidlet vår kunnskap til ca. 100 nye bryggere.
2016: Premier etter seier i hjemmebryggerkonkurransen til Stavanger Øllag
I 2015 ble vi øldommere i Norbrygg. I dag er vi medlemmer i Norbryggs dommerkomité.
2017: I god selskap – Berentsens og Tandembryggeriets «Sweet Crude ‘O Mine» mellom Mikkeller og Omnipollo på Cardinal2019: Tandembryggeriet på Rogalands Ølfestival
Etter 25 år med hjemmebrygging kan man si at hobbyen har utviklet seg til en stor lidenskap. Det er fremdeles en glede å brygge øl, og det er fremdeles spennende å smake på et nytt øl for første gang. Vi er ganske sikre på at hjemmebryggeriet vårt vil bestå i noen år til!
Stout, og da spesielt Oatmeal Stout, hører til våre favoritter på «den mørke siden» av ølfargespekteret. På grunn av sitt moderate alkoholstyrke er ølet lett drikkelig, men har allikevel en kraftig aroma av kaffe, mørk sjokolade og karamell. For dette brygget brukte vi nesten den samme oppskriften som for stouten vi brygget i februar 2020.
Kan godt nytes i påskesolen: oatmeal stout
Forskjellen er at vi erstattet ristet bygg med ristet rugmalt som vi hadde liggende, og så mesket vi med 65 grader istedenfor 68 for å få en bedre utgjæring. Siden vi var litt sent ute med å varme opp skyllevannet har vi forlenget mesketiden til 111 minutter – planen var egentlig å meske i 75 minutter slik vi gjorde i februar.
Vi hadde litt dårligere utbytte denne gangen, men det hele ble godt kompensert av en vesentlig bedre utgjæring (1,014 istedenfor 1,019).
